Far away from Home
Vel så langt borte var vi kanskje ikke, nesten hjemme egentlig, men vi var der, i teateret på Notodden, da Terry Lehns slapp CD-en "Far away from Home". Og der fikk vi servert en konsert som kommer til å sitte lenge

Med turbo over Haukeli
For å ta det fra begynnelsen, så var det 17 lokstutøvere som hadde krysset av releasepartyet til Terry Lehns på kalenderen, og vi ville jo så gjerne reise sammen i - minibuss. Fortvilelsen var stor da det viste seg at Daniel hadde spillejobb på Sotra, for planen var at han skulle kjøre - uten å være spurt naturligvis. Men da Øyvind S dukket opp på medarbeiderfesten, øynet vi håp, og utøvde et aldri så lite press for å få ham til å ta rattet i egne hender. Unskyld til Åshild og takk for lånet. For Øyvind kjente sin besøkelsestid og freste avgårde med fullastet OFK-mini. At han hadde det så travelt med å komme frem, skjønte vi derimot lite av - for alle passasjerene hadde det jo så hyggelig under overfarten...... Men frem kom vi på null komma null, med fartsstriper i håret og følelsen av å ha hatt en veldig behagelig tur. Så takk til Øyvind for tur-retur.

Når maten er klar
For humler på tur, skal det mer til enn at kaffen er klar. Solide måltider med regelmessige intervaller er en absolutt nødvendighet, dette har vi lært av Eva - som trolig er mer enn fornøyd med den kulinariske delen av Notoddenbesøket. Lørdag hadde Legård med sine sedvanlige moderne hjelpemidler (penn og papir) , innhentet matønsker fra hele gjengen og booket langbord på Hydranten til et måltid i felleskapets ånd. Dette naturligvis for å holde oppe gjengens olympisk form frem til konserten 19.30.

Og vi klarte det: Allemannalle inntok sine reserverte seter og ble revet med av Terry Lehns - med gjesters, spilleglede fra første stund. Det kokte av begeistring i Odda-fløyen ettersom folket på scenen velsignet oss med gamle og nye låter i nesten to timer. Hvem trenger vel lykkepiller når de kan se og høre Terry Lehns? Ikke minst når det er LivePro og Halvard Eriksen som har lyden. For det var det, og skryt fikk han også; "lydfar" fra Odda.

Og så er det jo slik at Marianne kan synge solskinnet frem på en regnværsdag, selv om tekstene - som Knut S.sier, ofte handler om død og elendighet, - og så om den evindelige kjærleiken da, som Trond sa i Odda i sommer. Sammen med Tor Egil, Paal og Erling spilte de seg til stående applaus. Og gjestartistene gjorde det ikke verre for å si det sånn. Boyesen kom dansende inn i hvit dress , trakterte tangenter og knapper og avslørte en bekymringsverdig interesse for pressede tulipaner. I tillegg var Espen Liland - som har tonesatt flere av Tronds tekster, sterkt tilstede, det var også Hans Graasvoll jr på banjo og gitar, Olav Torgeir Kopsland - to ganger Kappleikvinner, Gunhild Vignes på sjarmerende fele og Eivind Kløverød på perkusjon og Colaflaske. Og alle sammen er med på CD-en - så løp og kjøp folkens.

Partysentralen
Og som vanlig var det et røykerom som ble utpekt til nervedempende senter, de heldige innehavere denne gang, var undertegnede og Ivar. 17 humler samt gjestende Bråruds med fruer kan ha vært i overkant mange på et lite dobbeltrom, men vi vekslet på armlener og ståplasser. Eva tok ansvar som bordflateansvarlig i Daniels fravær, så alt var på G da vi køet oss ut derifra for å gå på releaseparty på Arno. Der var det høyt humør, fornøyde artister og ditto gjester, mange dypsindige samtaler og tilløp til disco. For lite disco etter Terjes smak, nok etter enkelte andres. Vår kjære bussjåfør er en mann med godt humør - og hadde som alltid eyepoden med. Plutselig befant han seg bak bardisken med full råderett over musikkanlegget, og gjorde låtvalg som på nære nippen lokka bestemødre ut i uløkka. Et på alle måter hyggelig party med andre ord.

Trangt og godt
På hjemveien fikk sjåføren arbeidsro. Lokstutøverne sank tilbake i setene og de fire i baksetet ble godt kjent med hverandre. Hvordan det kunne ha seg at småguttene Roy Magne, Kjell Arne og Hans havnet der ,er ikke godt å si, det som berget situasjonen var nok det faktum at fjerdemann var av det motsatte kjønn. Stakkars lille Wenche satt klemt inn i et hjørne med trykket av heavy tonnasje på venstre side. Og helt fremme med luft på alle sider, der satt Svein og tronte i copilotsetet. - Den plassen skulle vi ha trekt lodd om, sa Hans håpefullt før returen. - Heilt klart, sa Øyre, og satte seg - med rolig autoritet og medfødt eleganse. Og mer ble det ikke sagt om den saken.

What´s new.....
Og ellers så delte småpikene og Eva rom, og det var tydeligvis Randi som trakk det korteste strået og måtte tusle med strittende hårtuster etter kaffi til tre på morrakvisten. Birte stakkar - frøs på beina, noe som resulterte i at halve troppen endte opp med nye ullsåler i skoene. Marit lærte en bitteliten, blodfersk bartender å lage Irish Coffe, mens Elibesto viste seg å være tøffere i diskusjoner enn herrene hadde ventet seg. Ivar dykket i musikalske finurligheter med Ytterbø jr ved en bardisk og Stein Egil kjempet ungdommens sak i intens diskusjon med Kongen (Morten Omlid). Kjersti hadde avtaleforviklinger og pakkeleveranser mens Knut var uten ett problem i verden. Reiseleder Legård er vel fornøyd, så også assistent Mannsåker - så da må det jo ha vært en fin tur.