De som kom til Iris Scene for å høre William Hut og Mike Peters fredag, fikk valuta for pengene. Både ansiktsuttrykkene og uvanlig konsentrerte lytteposisjoner i publikum, var bevis godt nok for det
Uten store fakter eller backingband inntok William Hut og Mike
Peters scenen hver for seg og sammen, med hver sin akustiske gitar
i hånda.
William var førstemann ut, og konstaterte at det var tynt i rekkene
klokka 22:00. - Eg vet at eg konkurrerer med en kirkekonsert, sa
han, - og eg har ikkje nokke imot kirken, men i kveld sliter eg
litt. Og så satte han i gang.
Han hadde imidlertid ikke holdt på så veldig lenge før
gjestene strømmet på. Mange benket seg tett på og kommuniserte
tydelig og direkte med artisten, som tok det på strak arm og til og
med gav en klem til en av de ivrigste fansa.
Men nok om det, William Hut har en forbausende lys stemme og en
sårhet i uttrykket som griper. Samtidig konverserer han
utrolig muntert mellom sangene, slik at publikum ikke får anledning
til å gå for langt ned i kjelleren. Men det er så
vakkert så vakkert. Alle veit jo det, som vi sier
i Blueslaget lokst utøve.
Det var nok en del som var spente på hva Mike Peters hadde på
repertoaret da han stod der solo. Men vi som følger
med, så at sjølvaste Legård dro seg i skjegget og smilte
fornøyd, og da kan de mindre musikkunnskapsrike av oss
,resonnere som så - at forventningene ble innfridd. Et lite
sideblikk på Lutro og Nistov bekreftet inntrykket, så da var alt
såre vel.
Mike Peters uttrykk er litt røffere og hardtslående enn William
Huts og temperaturen steg etterhvert som han fyllte lokalet
med låter som prikket litt mer i dansefoten.
Både William Hut og Mike Peters har en fremtreden og utstråling som
gjør at de fyller scenen aleine, men den seksjonen de hadde sammen,
vakte mer enn stor begeistring. Og de slapp ikke av scenen før
publikum hadde fått sine ekstranummer. Tilropet - ein til, ein til,
er vanskelig å komme seg unna i Odda.
Det er bare å ta av seg hatten for disse herrene, og for
bookingansvarlig i blueslaget som gjorde dette mulig. Takk også til
blide damer i bar og på billettsalg og til herrene som tok seg av
vakthold og forefallende rydding.
Og - til helga ses vi vel på medarbeiderfest. Hvis du ikke har
gjort det enda, så ringer du straks til Stein Egil eller Randi og
melder deg på - partneren din kan du også ta med til hyggelig
selskap og god mat med drikke. Fristen er 6. desember.
TMM
