Det freste i linoleumen fra første øyeblikk da Good Time Charlie fyrte løs på Iris Scene fredags kveld. Med låter fra den nye plata "Garage A Go Go" og eldre materiale, hadde de publikum i sin hule hånd fra første stund
De nye låtene falt tydeligvis i smak hos oddapublikummet som
bifalt låtene med entusiastiske klappsalver og jubelrop.
Frontfigur Arle var som alltid velfrisert og velkledd - for
anledningen i påskegul dress.
Selv sier GTC at Garage A Go-Go!» er en sammensmelting av
60-tallets intense garagerock og den eksplosive og energiske lyden
av soul-musikk , og det kan lokst utøve skrive under på.
Det rocka, det spruta, det svinga og reiv. Musikken skapte en
energi i rommet som selv ikke mursteinene var immune mot. Og at
Arle klarer å holde drivet oppe i låt etter låt gjennom et
sjenerøst langt sett, er imponerende fra veggprydens synsvinkel.
Han sparer seg ikke. Om det var fargen på dressen som gjorde det,
vites ikke, men innimellom var han nesten eruptiv i vulkansk
forstand.
Han tok også en smektende solodans på golvet, så elegant at
Hansemann naturligvis måtte slå seg med og Martin begynte å duve
borti hjørnet.
Og kanskje var det frieri til en smalsporet publikummer, men GTC
tok også et par tydelig countryinspirerte låter - med glimt i
øyet.
At publikum burde ha vært større rent antallsmessig, er soleklart,
for GTC befinner seg der oppe, der de beste norske bandene glitrer
på stjernehimmelen. Men Odda er fremdeles i bakrus etter forrige
ukes heftige 5-døgns litteraturmaraton og hviler sine snart 100 år
gamle ben i sofakroken.
Men vi som var der, ville ikke ha unnvært denne konserten for alt i
verden. Hva skal vi med C-vitaminer og omega-3 når vi kan sette på
"Garage A Go Go!", og se for oss et gult lyn med mørke krøller og
spenst i akillesen.
Gratulerer til Arle Hjelmeland, Steinar Karlsen, Einar Olsson og
Morten Skage for ei plate verdt å lytte på og en konsert som var
vel verdt besøket.
Og som alltid må noen jobbe når andre har det morro. Eva tok stødig
hånd om billettsalget, Mette og Helge hadde kontroll i baren, Terje
H styrte lyden (god lyd ifølge mine ører forresten) og en ikke
navngitt bestefar fra nederst i Ragdebakken hadde vakthold og
lettere rydding. Jobs Well done allesammen.
Og til dere andre: Undertegnede vil ikke høre ett pip om at noen av
bildene er uklare. For noen er nemlig det. Jeg er under
selvopplæring med hensyn til hvordan ta bilder uten blitz,
og det er ingen spøk når folk aldri kan stå i ro.
Vi ses på Iris Scene lørdag 29. Da kommer Frigaard samt at den ikke
navngitte bestefaren nederst i ... osv, feirer sine 55 år. Åpent
for alle naturligvis.
TMM
