Etter oppstart har det vært mange gode musikkopplevelser på Iris Scene, men ingenting slår fredag 20.mai. Chris Thompson og Mads Eriksen Band hadde publikum i sin hule hånd fra første øyeblikk, så her er det lov å bruke store ord
Chris
Og helt fremme ved gjerdet samlet det seg et knippe kvinnelige
beundrere som levde seg så til de grader inn i rytmene at de var
gjennomsvette før det var gått en halv time. Men resten av det
stående publikummet duvet også i takt med musikken, samtidig som
salige smil bredte seg i det ene ansiktet etter det andre. Ingen
tvil om at den musikalske menyen falt i smak. Chris Thompson har en
fantastisk sangstemme som hadde båret langt også uten mikrofon. Han
imponerer stort med kraft og utholdenhet. En derværende korsanger
(Hans naturligvis) ble stum av beundring over at Chris uanstrengt
holdt tonen så lenge at en hvilken som helst annen hadde blånet og
gått i bakken av oksygenmangel.
Mads Eriksen Band
Men Thompson var ikke aleine om å imponere. - Se på Mads Eriksen
då, sa Jane Aa, som hang over gjerdet for muligens å nyte
gitaristens fingerferdighet. For han er virkelig en kunstner på
området. Det er fascinerende å oppleve på nært hold, hvordan han
spiller, og hvor kanonbra det låter. Og det er bare superlativer å
trekke frem om resten av bandet også; Steinar Krokstad
(trommer/perc.), Frank Hovland (bass) og Gunnar Bjelland
(synth/tangenter). Mads Eriksen Band rangeres helt oppe mellom de
beste i landet - og den som er så heldig å få høre og se dem,
skjønner hvorfor
O salige stund
Og gamle slagere kom trillende på rekke og rad, blandet med litt
nytt. Og publikum sang med: Davy's On The Road Again", "Blinded By
The Light", "Mighty Quinn", "For You", "Questions" og "Spirits in
the Night" - vi fikk alt sammen og var såre fornøyde. Temperaturen
steig, svetten spruta og sydlandske scener utspant seg på golvet
med spontanklemming og det som verre er. Og bandet spilte i over to
timer i ett. At de klarte å holde koken så lenge under lampene, er
et under, men de klarte det - uten ett dødpunkt, og det er litt av
en bragd.
For Blueslaget som arrangør er det veldig kjekt at så mange fant
veien til Iris Scene fredag. Selv med store navn på plakaten, er
det ingen selvfølge at voksne folk orker å slite seg løs fra
"gullrekka" og godstolen. Så all honnør til publikum som virkelig
viste musikerne at de satt pris på musikken og stemningen.
Stødig arbeidslag
Som alltid er det noen som må jobbe når andre har det moro, og
fredag var det Jane, Maria og Solveig som stod for den kaldeste
jobben - billettsalget på trappeavsatsen. Heldigvis hadde vi
ulltepper til damene denne gangen. I baren hadde Helge, Knut og
Marit hektiske timer mens Stein Egil, Øyvind, Lars, Daniel og Roy
Magne hadde vakthold. Ivar var bandfølge, Randi smørbrød - med mer
- ansvarlig og undertegnede var kjøkkenassistent fra midnatt. Og da
de tilreisende artistene gikk av scenen, entret discjockey Ove Aa
podiet, fyrte opp datamaskina si og fikk folket ut på dansegolvet.
Tydeligvis noe publikum satte pris på. Huset var rydda ved 03-tida,
så vel blåst. Har jeg glemt noen nå, så vel blåst til dem
også.
Bekjennelse
Undertegnede tastaturtroll er forfremmet til hoff-fotograf med
speilrefleks, og kan observeres ivrig trykkende i vei både her og
der. Det har gått forbausende bra - kanskje fordi jeg får mange
gode råd av fotograferende venner - forvirrende, men velment - så
takk for det. Men lørdag formiddag var fotografen hinsides hjelp:
127 bilder av Chris Thompson og Mads Eriksen Band ble slettet da
minnebrikka ble satt i datamaskinen. Iiiik og akk o ve,. men shit
happens. Heldigvis tok Geir G.også bilder, dermed er vi (les:jeg)
reddet fra en penibel situasjon. Takk til Geir.
Og takk til Bjørn Sydow som tryllet bildene frem igjen fra intet,
så nå er det Tones bilder og Geirs bilder i skjønn forening
under.
Ialle fall - terningkast seks til Chris Thompson og Mads Eriksen
band, til publikum og til dugnadsgjengen. Det var en kanonkveld -
måtte vi få mange slike!!
Og fredag er sjansen der igjen med Rev.John Band på Iris Scene. Les
mer om dem på forsida.
Er det rart han er blid?
Det har vanket mange velfortjente godord på denne sida, i
forbindelse med den innsatsen medlemmene har gjort for å få Iris
Scene opp å gå - og siden drive stedet. En formidabel
dugnadsinnsats. Sjefen sjøl er fornøyd med humlene sine - men det
kan ikke stikkes under en stol at han sannsynligvis er den som har
lagt ned flest timer i denne prosessen. Marit lurer på om Stein
Egil rett og slett har flytta inn på Iris for godt, og det er mulig
vi må spleise på campingseng, tannbørste og et par sokker for alle
tilfellers skyld. Vi vil jo at besten skal kjenne seg fraische når
gjestene marsjerer opp trappa.....
Og forresten - sett deg litt nå, gjerne med Hansemann i armkroken -
fem minutter kan du vel klare - for helsa sin del!
