Det var en særdeles humørfylt og trivelig happening lørdag da vi feiret våre gode medarbeidere. For det hadde aldri blitt noen Blueshelg, Iris Scene eller noe Litteratursymposium uten innsatsen fra medlemmene i lokst utøve

Som alltid hadde vi et fortreffelig måltid sammen og i år var vi svineheldige fordi Svendsen- den tidligere eieren av Iris, sa ja til å lage Iris Sautée til oss. Og skal si det smakte. At Svein måtte ha påfyll, er ingen bombe, men han var ikke aleine om å stå med tallerkenen i hånda for en ny runde. Takk for maten. Den smakte fortreffelig.

Og det var ingenting å si på stemningen da alle hadde magen full og en duggfrisk i lanken. Det ble pratet, ledd, danset og festet helt til stengetid.

Nytt av året var utdeling av medarbeiderprisen og nykommerprisen. Og den som i mange år egentlig har utmerket seg på medarbeiderfronten, er Øyvind Paulsen. Og lørdag fikk vi endeleig en sjanse til å vise hvor mye vi setter pris på at han alltid stiller opp når jobben skal gjøres, Gratulerer og takk til Øyvind - som i tillegg trekker gjennomsnittsalderen i laget et hakk nedover. Det skal man også sette pris på.

Guttene som i enda større grad har en fenomenal innvirkning på gjennomsnittsalderen, er Stian Skjerven og Martin Torekoven. De er begge under 18 år og har jobbet for Blueslaget seint og tidlig siste året. De ble begge berømmet med pris for årets nykommer - fullt fortjent. Gratulerer gutter!

I tillegg fikk en annen ung mann heder, og han heter Martin Fjæra. Han sitter som vara i styret og kan derfor ikke berømmes med pris, men det fins andre måter å hedre folk på. Vår omtenksomme formann don Legård, som var på USA - trip i høst, overrakte et ekte amerikansk lisseslips som tegn på Blueslagets takknemlighet for Martins utrettelige innsats som lydmann og dugnadsmedarbeider. Takk til Martin!

Og så var det klart for underholdning! Tom Sigar inntok scenen og leverte låter som fra dag en fant veien inn i Blueslagets hjerte. Stein Egil fikk sitt, Bygdagutten fikk sitt og det gjorde også alle oddinger med Å med flere.

Så var det klart for Egil og hans ukulele, med Helge på kompegitar, etterhvert supplert av pikene som ikke kan kalles annet enn Bell(e)s of joy: Randi, Åse Solveig og Mette.
 Større innlevelse og engasjement skal man lete lenge etter. Dette kan ikke beskrives, det må oppleves - folk som byr på seg selv og ler av det hele sammen med publikum. Her har dere bilder i vente som sier langt mer enn ord om den saken. 

Og så var det DJ Øyvind Stueland som overtok spakene. Han klarte å lure den ene giktbrudne dama etter den andre ut på dansegolvet og vi hadde det kjempemorro.

Både Tom, Egils ukulele og prisutdeling får sin egen story om kort tid.

Takk til Solrun og Therese som styrte baren lørdag, at de fikk seg en god latter innimellom regner undertegnede med. Det var litt av hvert på underholdningsfronten.........

Takk for innsatsen i 2011 allesammen.

TMM