Feel good med Trio Cees

De som hadde energi nok til å trekke på seg bootsa og ta veien innom Iris Scene fredag 25. april, visste på forhånd at de var ”in for a treat” som det heter på dårlig norsk.  

Trio Cees har underholdt medlemmene i Blueslaget lokst utøve og andre hardinger ved flere anledninger  - og aldri skuffet. Det gjorde de ikke denne gangen heller.

Tilgjengelighet
At Trio Cees tar arven etter Cornelis Vreeswijk på alvor, er det liten tvil om, men de har en upretensiøs og herlig humoristisk tilnærming til låtmaterialet som på sett og vis åpner veien inn i Cornelis’  verden.  Når Petter forteller løst og fast om låtenes tilblivelse, for eksempel at Gull var kvinnen som forsynte Cornelis med preparater av unevnelig karakter, eller at han skrev den første pseudo – erotiske låten som var å høre på svensk radio, lytter noen kanskje ekstra godt til teksten når trioen drar i gang låtene Gull er død og Hønan Agda.

Hengivenhet
Trio Cees fyrte som vanlig av alt fra fyrrige latinamerikanske rytmer til  valsetakt, til og med en blueslåt til ære for menigheten som satt andektig benket foran scenen. Det var et lite, men dedikert publikum som valgte Iris Scene denne fredagskvelden, noe trioen tok med stor fatning. De kjente sannsynligvis igjen de fleste av oss. - Du er her denne gangen også, konstaterte Petter, henvendt til en ikke navngitt person i publikum – som på sin side repliserte med de velvalgte ordene: - Der dere er, der er jeg, det må dere bare venne dere til. – Jaja, det er jo stort sett her vi får spille, sa Petter, - ikke en gang familien orker Cornelislåter i heimen mer. Dermed var rammene lagt for en kosetime av de sjeldne, nesten som en esklusiv huskonsert.

Perler på en snor
Trio Cees leverte naturligvis låtene de fleste kjenner fra før, Brev från kolonien, Felicia er død, Trasiga skor – og ikke minst Veronica (som er undertegnedes favoritt), og den rørende Blues for Fatumeh som er en annen ikke – navngitt publikummers favoritt. I tillegg har trioen latt oss bli kjent med låter som ikke er allemannseie på samme måte, for eksemplel Sportiga Mari og Incestvisa - sistnevnte med en noe overraskende slutt.

Rene Kinderegget
Mange superlativer kan hentes frem for å beskrive Trio Cees,  for eksemplel at de leverer et utrolig varmt og forførende lydbilde (takk til lydmannen også naturligvis), som liksom sniker seg fra ørene og ned bak brystbeinet som det selvfølgeligste i verden. Og det skyldes ganske enkelt kombinasjonen av tre faktorer: De mjuke tonene Harald M  tryller ut av  den elegante bassen, Harald K’s kjærlige håndtering av gitarene – innimellom såpass at man forstår meningen bak The Beatles’ sangtittel While my guitar gently weeps, og Petters stadig sterkere innlevelse i hver enkelt tekst, enten det dreier seg om fryd og fornøyelse eller lidelse og død.

De tilstedeværende forlangte - og fikk, ekstranummer, da kan man ikke forlange mer en fredagskveld på Iris Scene, da går man hjem med en tanke i hodet: I feel good!
Til Trio Cees – kom snart tilbake, til dere som ikke var der – ikke la sjansen gå fra dere neste gang trioen er i Odda.

Hilsen Tone M

Foto. Terje Berge



Fra lydmannsstolen. Foto: Terje Berge. En glad lydmann... Foto: Terje Berge. Publikum koser seg. Foto: Terje Berge. Trio Cees koser seg. Foto: Terje Berge. Foto: Terje Berge. Foto: Terje Berge.