In The Mood med Odda Storband

Med et ensemble på 18 personer fyllte Odda Storband scenen og vel så det fredag 10.mars, og bandet blåste godt fra seg



For å få plass til det tallrike bandet, måtte arrangøren skru ned gjerdet på scenekanten og forlenge selve scenen med flere elementer, så det hersker ingen tvil om at Iris Scene gjerne ville være vertskap for Odda Storband.  Det var også et rimelig tallrikt og entusiastisk publikum som trampa takten etterhvert som bandet bokstavelig talt blåste fra seg og skapte - ikke bare storbandstemning, men sågar storbystemning. 

Kveldens konferansier, Ove Aase, var som alltid et levende oppslagsverk og introduserte låtene med et knippe fakta som plasserte dem presist i i tid og rom. 

Under dirigent/musikalsk leder Petro Romanyshyns stødige ledelse spilte bandet seg gjennom et repertoar på 16 låter. De åpnet med Cantaloupe Island og fortsatte med Chameleon og den - for allmenheten mer kjente, Blue Skyes, etterfulgt av Woody Creek. 

Så var det klart for kveldens solist, Anette Torvund, - eller aftenens diva som Aase introduserte henne. Og diva passet i grunnen godt i denne sammenheng, for det var schwung over hele denne forestillingen; alle musikerne i mørke bukser, hvit skjorte og tversover, konferansier i elegant, mørk dress og solist i forførende fotsidt.  Med den første låten hun sang, Blue Moon, sendte hun sammen med bandet, for alvor storbypulsen ut salen, og den ble værende konserten igjennom.

Torvunds vokal passer godt i kompani med blåsere og da de sammen fyrte av Respect (udødeliggjort av Aretha Franklin) forplantet rytmen seg tydelig til benkeradene. Det var i det store og hele en velspilt og elegant konsert med - for undertegnede, Glenn Millers In The Mood som et absolutt høydepunkt. 

Uten forkleinelse for noen, må Mihai Sorohan, kjent fra et stort antal store og små forestillinger, berømmes for en nydelig solo med låten Feelings. Forøvrig stod han konserten gjennom sammen med trompetrekka.

På komp i bakgrunnen hadde storbandet Øyvind Bjørkevoll - tangenter, Lage Thune Myrberget - slagverk, Agnar Målsnes - gitar, Håkon Widding - bass - også disse kjent fra utallige store og små forestillinger.

 Konserten ble avsluttet med Sing Sing Sing som mellom andre Benny Goodmans orkester hadde knallsuksess med, og med de - for mange, velkjente innledende trommeslagene, fyrte Myrberget av i ren Gene Krupa - style.

Publikum forlangte et ekstranummer og etter en "reprise" av Respect, fikk bandet gå av scenen, litt slitne kanskje, men ganske så fornøyde - tror jeg, for responsen og stemningen var god.

- Ikke verst at en liten by som Odda har sitt eget storband, sa Aase på sidelinja etter konserten. Og på terrassen overhørtes følgende kommentar. - Eg følte nesten at eg va' i New York eg!

Og der har vi det, man trenger ikke reise over dammen etter vann. Vi har plenty her hjemme.
Vel blåst!

Tekst og illustrasjonsbilde: Tone Mannsåker.
Øvrige bilder: Vidar Fjæra.



bilder/2017/Odda_Storband_2/Kornetter_og_trompeter_.JPG bilder/2017/Odda_Storband_2/Det_blases_.jpg bilder/2017/Odda_Storband_2/Trompeter.jpg bilder/2017/Odda_Storband_2/Konferansier_Ove.jpg bilder/2017/Odda_Storband_2/Anette_Petro_.JPG bilder/2017/Odda_Storband_2/Stort_utsnitt_.JPG /bilder/2017/Odda_Storband_2/Komp_.jpg /bilder/2017/Odda_Storband_2/K_2.JPG