For ei Blueshelg!!!

Les om de inntrykkene Stian Smith Hansen sitter igjen med etter Blueshelga 2017. Han fikk et tilfelle av akutt skrivekløe og deler minnene med oss

Høstens høydepunkt i Odda er over, og undertegnede er en av mange som sitter igjen med haugevis av gode minner og opplevelser. Fikk et tilfelle av akutt skrivekløe, og fikk behov for å sette ord på noen av opplevelsene.

Når jeg først så det ferdige programmet for årets blueshelg, så tenkte jeg at dette lå an til å bli en helg på det jevne, uten noen artister som umiddelbart pekte seg ut som "the highlight of the year!" Men for ei helg dette ble!!! Dette ble ei blueshelg som bare ga og ga og ga gode opplevelser! Åpningskonserten på torsdagen satte standarden, og Hanna Aldridge og Jetbone sendte publikum til himmels fra første gitarriff. Med gode låter, en tøff stemme og en solid dose sjarm, så brente den Alabamafødte damen seg inn hjertet,på de av oss som er over gjennomsnittet glad i countryrock/sørstatsrock. Og backingbandet Jetbone MÅ ha sin velfortjente del av rosen. For et fantastisk bra band dette viste seg å være. Jetbone består av fem unge svenske menn, og de spilte sørstatsrock så det formelig luktet kruttrøyk og moonshine på Iris Scene. HERLIG!

Fredagskvelden på Iris, fortsatte der torsdagen sluttet. Først ut på scenen var Memphis Jones og hans trio. Mannen er et levende leksikon når det gjelder musikkhistorien til musikkbyen Memphis, og under sine konserter spiller han bare låter som har tilknytning til denne byen. Rekken med klassiske låter som ble servert på fredagen, førte til at flere slapp løs dansefoten og enda flere hang seg på i allsangen. Og allsangen fortsatte langt inn i natten da Peter og de andre kopier inntok scenen. Det reklameres jo med at det er deilig å være norsk i Danmark. Men jeg tror pinadø, at det innimellom er deilig å være dansk i Norge også. Bandet boblet over av spilleglede og dette smittet over på publikum også.

Etter to sene kvelder på Iris, var det en smule tungt å dra kroppen ut av sengevarmen lørdag morgen. Selvfølgelig var det ikke noe alternativ å bli liggende. Bluesfrokosten med Bård Ose er jo alltid et av høydepunktene i blueshelga, og han sviktet ikke denne gangen heller. Ose krydret som vanlig frokosten med musikalske anekdoter, denne gangen med politikk som tema. Helten fra kvelden i forveien, Memphis Jones entret scenen og bergtok publikum enda en gang. Fyren har talegavene i orden, og vet å få publikum med seg.
Men så er han da også pastor i en menighet med navnet "The Love Of Christ Church". Formiddagsopptredenen ble avsluttet med en drivende gospel-medley som satte frokostgjestene i halleluljastemning. Tror mr. Jones fort kunne fått et par nye medlemmer i menigheten sin etter to dager i Odda. Våre danske venner i Peter og de andre kopier fortsatte også der de slapp kvelden i forveien, og serverte enda flere allsangvennlige klassikere fra Kim Lasens store katalog. Publikum nektet å slippe dem av scenen og det ble flere ekstranummer, og frokosten gikk godt på overtid.

Værgudene var på arrangørenes side denne helgen. Lavt skydekke og regn ble erstattet av sol og blå himmel. Formiddagsarrangementet på Hardanger var fullstappet av folk, og Vetrhus Bluesband fikk endelig spille før månen stod høyt på himmelen.

Kvelden på Hardanger ble innledet med Good Time Charlie. Rutinerte Arle Hjelmeland vet å tilfredsstille sitt publikum. Bandet leverte både ferskt og gammelt materiale og det svingte skikkelig i andre etasje på hotellet. Svingte det bra med Good Time, så satte kveldens siste band skikkelig fyr i publikum.

Etter konserten på Iris i mai i fjor visste vi at Ulrich Ellison and Tribe, var et band som var lett å bli glad i. Og denne kvelden understreket akkurat dette. Publikum lot seg begeistre av østerrikerens vokalprestasjoner, utstråling og ikke minst gitarspillet. Mannen er en helt fenomenal gitarist, og fikk vist hele repertoaret sitt foran en fullsatt sal. Avslutningen når han hoppet ned fra scenen og vandret rundt blant publikum, la ikke akkurat noen demper på stemningen det heller.
Ellison, fru Sabine og trommeslager Joel Duhon hadde turnert rundt i Europa siden april, og hadde nå nådd siste stopp på en slitsom men minneverdig turne. Siste konsert var avslutningskonserten på Iris søndag kveld. Bandet hadde fremdeles krefter, til å levere enda en strålende musikalsk festaften for de fremmøtte. Litt lokal hjelp fikk de også. Sarah Johnson Melkeraaen var en tur på scenen og krydret det hele med litt rått saksofonspill(noe hun også gjorde på lørdagskvelden). I tillegg så gjorde Tommy Tverdal en kanonbra jobb som gjestevokalist på den udødelige bluesklassikeren Crossroads(Cross Road Blues).
Nok en kveld med store musikalske prestasjoner, og dermed var blueshelga 2017 vandret over i historiebøkene. Slitne frivillige kunne rusle hjemover i septembermørket, fulle av øl, godt humør og mange gode minner rikere.
Vil avslutningsvis gratulere alle involverte i arrangementet av blueshelga(og de er det mange av), med nok et strålende arrangement! Vel blåst alle sammen!

Tekst: Stian Smith Hansen
Bilder: Tone Mannsåker
ABilde Traddis: Arnfrid Dommersnæs Mæland

Flere bilder kommer.



/bilder/2017/Blueshelga_2017/Fellesmappe/Memphis_Jones._Bilde.TM_.jpg /bilder/2017/Blueshelga_2017/Fellesmappe/Peter_DAK.BildeTM_.jpg /bilder/2017/Blueshelga_2017/Fellesmappe/Traddis.Bilde._Arnfrid_Dommersnas_Maland_.JPG /bilder/2017/Blueshelga_2017/Fellesmappe/Ulrich_og_Sabine.Bilde.TM_.jpg /bilder/2017/Blueshelga_2017/Fellesmappe/Ulrich_og_Tommy_1.BildeTM.jpg